Nattbuss og andre buskvekster...

Jeg liker å reise med nattbuss!
Ikke like godt som med nattoget som smyger seg glatt gjennom landskapet, men ikke langt unna.
Hvorfor er egentlig et mysterium, ettersom begge reisemåter egentlig er totalt ukomfortable når vi snakker Trondheim - Oslo. Man sitter jo tross alt i ro i en halvkjip stol hele natta, framfor å sove i ei god seng.
Men så igjen er akkurat det faktisk en av grunnene til at jeg liker nattreising. Jeg finner nemlig stor glede i å observere menneskers forsøk på å sove på en bra måte. Hvis jeg ikke er stuptrøtt pleier jeg nemlig å se filmer eller jobbe på Laptopen hele natta, og etterhvert som folk sovner er det utrolig hvilke stillinger de legger seg i. I natt så jeg alt fra en som lå "opp-ned" med beina oppover rygglenet til en som lå på tvers av setet i en slags muslimsk bønnestilling.
Noe som var nesten like morsomt var en kar som pakket ut datamaskinen sin, for så å koble den til et digert blinkende modem som var koblet til en blinkende telefon, for så å koble til en merkelig stiv blinkende musmatte som brukte en mus som blinket mer enn noen mus jeg tidligere har sett. Var som han satt midt i et lite diskotek i de 15 minuttene det tok før han pakket alt sammen. Hele prosedyren gjentok seg tre ganger og jeg er sikker på at han brukte mer tid på pakking enn effektiv "jobbing"
Personlig gadd jeg ikke engang å ta opp min maskin denne gangen ettersom cPod'en min underholdt meg med video i hele 5 timer før jeg gikk over til å høre på musikk, spise Melkesjokkis med Daim og lese. Lenge leve Creative og Freia!

Gjenforeningen med Oslo var langt ifra hyggelig!
For det første var det pisskaldt på den typiske Oslo-måten, for det andre var asfalten bar og for det tredje var det første jeg så ei dame som holdt på å bli kjørt rett ned av en bil. Bilen sto på bremsene, men dama måtte likevel hoppe bakover. Da bilen endelig stoppet var den ca en meter forbi der hun stod da hun hoppet, så hun kan takke spensten sin for at hun fortsatt har knær.
Sjokkert gikk jeg videre og trakk på likposen min, men det tok ikke mer enn ca 63 skritt før jeg hørte høye bremselyder igjen (gjennom øreproppene med høy musikk) Så meg til venstre og der kom det en trekkspillbuss skliende mot meg. Den stoppet på skrått rett foran meg, og det er jeg glad for, for jeg kunne aldri hoppet unna med all bagasjen jeg drasset på.
(red anm: Sveinung gikk over fotgjengerfelt på grønn mann og bussen som ble kjørt av en Norsk mann i 40 årene hadde rødt lys. Politiet har misstanke om promille, men utelukker ikke at han er en moderne kamikaze-sjåfør som angret i siste sekund.)

Nå ligger jeg uansett i den aller beste av sengene mine og er stuptrøtt så om ca 1 minutt sovner jeg. Konklusjonen før jeg legger meg er derfor at en av grunnene til at jeg liker å reise om natta er at senga føles enda MYE bedre etter ei natt med selvpining.

God Natt!